Joseph Smith jr. og hans
forhold til talismaner, frimurerordenen, seersteiner og kabbala
Talismaner, frimurerorden, kabbala og seersteiner er begrep
som ikke er uvanlige for den som forsker om Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu
Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Smith har under hele sitt liv hatt stor interesse i det okkulte
og anvendte seg av det når han grunnla mormonismen. Noe som skulle komme til å avsløre
mye om hans karakter.
Okkultisme har vært til stede i århundrer og utrykte seg på
mange mulige vis. Begrepet okkultisme står for de samlede lærer som forsøker å
få kontakt med den ikke-fysiske verden, som gjennom kontakten med ånder.
Vanligvis bruker man å forbinde okkultisme med sjamaner, hekser,
spåkvinner og druider som i sin tur forbandt med menneskeofring.
I dag kan man se bevis på okkultisme gjennom eksempelvis new
age. I den kristne historien forbinder man okkultismen med hekseprosesser da
man med bakgrunn i Bibelen hevdet at dette var ukristelig og således var direkte
forbundet med djevelen.
Mystikk på sin side er snarere en drivkraft som anser at de
forklaringer en religion gir, ikke rekker til. For å forklare det man ikke forstår,
kan en mystiker i blant ta til okkultisme for å få en forklaring. Joseph Smith
skulle kunne både klassifiseres som okkultist og mystiker.
Money Digging og Jupiter-talismanen
American Quarterly publiserte 1986 en artikkel som kom inn
på Joseph Smiths ungdomsår. Artikkelen handlet om skattesøkere i nordøstre USA
mellom åren 1780-1830. En vanlig form for skattesøkere på den tiden var ”money
digging” (pengegravere) og det var i og med denne metoden Joseph Smith ble omtalt.
Smith var nemlig en flittig utøver av denne ”sporten”.
”Money digging” gikk ut på at en seerstein ble lagt i en
hatt og personen plasserte ansiktet ned i den så ikke lyset slapp inn. Med hjelp
av dette kunne personen med ansiktet i hatten oppdage skatter som var nedgravde,
fordi denne personen var i besittelse av overnaturlige krefter. Mennesker ansatte
ofte disse skattejegerne i håp om at de skulle finne nedgravde skatter på gårdene
deres. Ulykkeligvis så var skattene mange ganger belagt med forbannelser så de
aldri kunne graves opp, i stedet sank de bare dypere og dypere ned i jorden når
man søkte etter dem. Smith utrykte selv at det ikke var særlig lønnsomt, så han
valgte etter hvert å slutte med denne ”jobben” Men han beholdt seersteinen og
skulle snart anvende den igjen til noe helt annet.
For når Smith fikk sin påståtte åpenbaring og begynte med oversettelsene
av gullplatene som han fikk av engelen Moroni, utførte han det samme ritualet
som han gjorde når han lette etter skattene, for således å kunne tolke platene.
En annen interessant eiendel som i følge Josephs hustru,
Emma Smith, lå ham varmt om hjertet var Jupiter-talismanen. Emma beskrev den
rent ut som ”en av Josephs mest kjære eiendeler”. En mormonsk historiker ved navn
dr Reed Durham forklarte at talismanen blant annet ga innehaveren rikdom, kjærlighet,
makt og kraften til å overbevise andre mennesker. Talismaneieren skulle dermed
kunne nå stor framgang om den ble anvendt riktig.
Det er lett å få følelsen av at en person som innehar en slik
gjenstand også innehar grådige personlighetsdrag. Dette er interessant med
tanke på hva Smith selv sa om grådighet:
“Vær ærlige mot hverandre, for det virker som om noen har
vist brist på dette, og en del har hvert ubarmhjertige og vist bevis på grådighet
… Slike egenskaper hater Gud”.
Emma Smith hadde nok rett i at denne steinen var ham kjær, for
når Joseph døde så fant man steinen på ham. Han bar den inntil døden.
