BLODSONING i mormonkirken
"Og jeg vil si at tiden vil komme, og er nå nær, da de som gir seg ut for å være av vår tro, hvis de er skyldig i det som noen av dette folk er skyldig i, vil finne at øksen er lagt ved roten av treet, og de vil bli hugget ned. For det som engang har vært, må igjen være, for Herren kommer for å gjenopprette alle ting. Tiden har vært under Guds lov i Israel, den celestiale [himmelske] lov, eller det som henhører til den celestiale
lov, for det er en av de lover i det kongedømme der vår Fader dveler, at hvis en mann ble funnet skyldig i hor, må hans blod flyte, og det er nær for hånden".(Brigham Young, 8. februar 1875, Journal of Discourses, Vol. 4, side 219).
I Mormontempler over hele verden har utallige mormonere lovet at de skal holde sine ritualer hemmelige. De har inngått pakter om at dersom de noengang skulle røpe sine frimurer-inspirerte tegn og løfter for noen, er de enige i at deres liv skulle bli tatt som straff for dette. Disse ”straffene” er etter som tiden har gått blitt mildere i ordlyden, og er nå forsvunnet i seremoniene. Ordlyden i den versjonen som eksisterte før 1930 var at medlemmene sa seg enig i at deres struper skulle kuttes fra øre til øre, og at tungen deres skulle trekkes ut med roten. (Se http://packham.n4m.org/enow31.htm).
Enkelte mener at President Brigham Young og kirkens ledelse praktiserte blodsoning i pakt med sine egne religiøse lover, det vil si at de lot håndheve eller håndhevet disse straffene personlig. La oss se litt på enkelte sitater fra Young og andre om dette:
”Det er synder som mennesker begår som de ikke kan motta tilgivelse for i denne verden, eller i den som skal komme, og hvis de hadde åpnet sine øyne slik at de kunne se sin sanne tilstand, ville de være fullstendig villige til å la sitt blod flyte på jorden, slik at eimen av den ville stige opp til himmelen som et offer for deres synder; og slik at denne røkelse ville sone for deres synder. Men hvis dette ikke skjer, ville de [syndene] feste seg til dem og forbli over dem i åndeverdenen. ... Jeg vet at det er overtredere, som, dersom de visste om at dette var den eneste betingelsen på hvilken de kan oppnå tilgivelse, ville tigge sine brødre om å la deres blod flyte, slik at eimen av den kunne stige opp til Gud. ... Det er sant at blodet av Guds Sønn fløt for synder begått ved fallet [Adams synd], og de som begås av mennesker, likevel kan mennesker begå synder som den [Kristi forsoning] aldri kan betale for.”
(President Brigham Young, 21. september 1856, Deseret News,
Side 235. Se også Journal of Discourses, Vol. 4, sidene 53-54).
Side 235. Se også Journal of Discourses, Vol. 4, sidene 53-54).
“Sett at du fant din broder i seng med din kone, og du kastet et spyd gjennom dem begge, da ville du være rettferdiggjort, og de ville sone for sine synder, og bli mottatt inn i Guds kongedømme. Jeg ville øyeblikkelig gjøre det i et slikt tilfelle, og under en slik situasjon. Jeg har ingen kone som jeg elsker så dypt at jeg ikke ville kaste et spyd gjennom hennes hjerte, og jeg ville gjøre det med rene hender.
(President Brigham Young, 16. mars 1856, Journal of Discourses, Vol. 3, side 247).
(President Brigham Young, 16. mars 1856, Journal of Discourses, Vol. 3, side 247).
"Jeg kunne referere til en hel del tilfeller der mennesker har vært drept i rettferdighet for å sone for deres synder. Jeg har sett skarer og hundrevis av folk som kunne ha hatt en sjanse (i den siste oppstandelse vil dette skje) dersom deres liv hadde vært tatt, og deres blod var utgytt på jorden som en røkelse til den Allmektige, men som nå er djevelens engler, til den tiden kommer da vår eldre bror Jesus Kristus skal reise dem opp - - seire over døden, helvete og graven. Jeg har kjent en hel del mennesker som har forlatt denne Kirken, og for hvem det ikke er noen sjanse for opphøyelse i det hele tatt, men dersom deres blod hadde vært utgytt ville det vært bedre for dem.”
(President Brigham Young, 8. februar 1857, Journal of Discourses, Vol. 4, side 220).
(Se også Mormonism – Shadow or Reality? Av Sandra og Jerald Tanner, sidene 403-404).
(President Brigham Young, 8. februar 1857, Journal of Discourses, Vol. 4, side 220).
(Se også Mormonism – Shadow or Reality? Av Sandra og Jerald Tanner, sidene 403-404).
”Jeg vet, når dere hører mine brødre fortelle om å bortta folk fra jorden, at dere betrakter dette som en streng læresetning, men det er for å frelse dem, ikke for å ødelegge dem... Og envidere, jeg vet at det finnes overtredere som, dersom de selv visste at dette er den eneste måten de kan oppnå frelse på, ville tigge sine brødre om å utgyte deres blod, slik at røkelsen av den kunne stige opp til Gud som et offer, for å stille den vrede som er opptent mot dem, og slik at loven kan oppfylles. Jeg vil videre si, jeg har opplevd at mennesker har kommet til meg og tilbudt sine liv som offer for å sone for deres synder. ... Det finnes synder som kan sones for gjennom et offer på et alter, som i fordums dager, og det finnes synder som blodet fra et lam eller en kalv, eller fra en turteldue ikke kan sone for, men de må sones for gjennom menneskets blod.” (Preken holdt av Brigham Young, Journal of Discourses, Vol. 4, sidene 53-54. Også publisert i Mormonkirkens Deseret News, 1856, side 235).
”Ta nå en person i denne forsamlingen som har kunnskap om hvordan man blir frelst... og sett at han begikk en stor feil, at han begikk en synd som han vet vil berøve ham for den opphøyelse han ønsker, og at han ikke kan oppnå dette uten å la sitt blod utgyte, og at han også vet at gjennom å utgyte sitt blod vil han sone for den synden og bli frelst og opphøyet sammen med Gudene. Er det en mann eller en kvinne i dette hus som ikke ville si: ’Utgyt mitt blod slik at jeg kan bli frelst og opphøyet med Gudene’? ... Hele menneskeheten elsker seg selv. La disse prinsippene bli kjent av et individ, og han vil være glad for å la sitt blod utgyte. Dette ville være å elske seg selv like til en evig opphøyelse. Vil dere elske deres brødre og søstre på samme måte, når de har begått en synd som ikke kan sones for uten gjennom å utgyte deres blod? Vil dere elske den mann eller kvinne nok til å utgyte deres blod? Det er dette Jesus Kristus mente... Dette er å elske sin neste eller seg selv – hvis han trenger hjelp, hjelp ham, og hvis han trenger frelse og det er nødvendig å utgyte hans blod på jorden for at han skal bli frelst, utgyt det... Dersom dere har begått en synd som krever utgytelse av blod, unntatt dødens synd, ikke være tilfreds eller hvil før deres blod er utgytt, slik at dere kan få den frelse dere ønsker. Dette er måten man elsker menneskeheten på.” (Preken holdt av President Brigham Young i Mormontabernaklet, 8. februar 1857, trykket i Deseret News 18. februar 1857, også trykket i Journal of Discourses, Vol. 4, sidene 219-220).
”I hvilken grad læresetningen om blodsoning ble utøvd, var dette i relasjon til den mormonske disiplinering av sine egne medlemmer. Eksempel på dette var en verbalt rapportert sak som omhandlet en Mr. Johnson i Cedar City, som ble funnet skyldig i å drive hor med sin stedatter av en biskops disiplinærråd, og dømt til døden for å sone for sine synder. Ifølge denne rapporten fra sannhetstro øyenvitner, ble dommen iverksatt med den dømtes tillatelse, som gikk til sin vanhellige grav i full tillit til frelse gjennom utgytelsen av sitt blod. En slikt tilfelle, hvor primitivt det enn kan være, er forståelig ifølge læresetningens mening, og ifølge forståelsen av de følelses¬messige ytterligheter i den Mormonske reformasjon.” (Utah Historical Quarterly, januar 1958, side 62, notat nr. 39).
Foruten dødsstraff ser det ut til at også kastrering av ulydige menn var i bruk. Følgende er et brev skrevet av en person til T.B.H. Stenhouse. Denne personen var tilstede ved et møte i Provo, Utah:
”Kjære Stenhouse: Jeg har omhyggelig lest den vedlagte uttalelsen om ”Reformasjonen”. ... Dersom du ønsker å reise videre for å se effekten på landet omkring av de flammende talene som ble holdt i Salt Lake City på den tiden, kan du nevne mordene på Potter og Parrish i Springville, den barbariske kastreringen av en ung mann i San Pete, og på toppen av det hele, Mountain-Meadows-massakren. ... Trusler om vold eller død var vanlige i bosetningene mot alle som våget å tale mot prestedømmet, eller på noen måte å protestere mot dette ”terrorveldet”. Jeg var på et søndagsmøte våren 1857 i Provo, da nyhetene om San Pete-kastreringen ble nevnt av presiderende biskop Blackburn. Noen menn i Provo hadde gjort opprør mot autoritetene i en ubetydelige sak, og Blackburn brølte fra talerstolen på søndagsmøtet – en blandet forsamling av alle aldre og begge kjønn – ”Jeg vil at folk i Provo skal forstå at guttene i Provo kan bruke kniven så vel som guttene i San Pete. Gutter, hold knivene deres klare, her er arbeid for dere! Vi må ikke være dårligere enn San Pete i godt arbeid”. Resultatet av dette var at to borgere, Hooper og Beauvere, de hadde begge familier i Provo, rømte følgende natt. ..Deres eneste overtredelse var opprør mot prestedømmet. ... Denne mannen, Blackburn, fortsatte i embetet sitt minst et år etter dette. ..Kvalifikasjonene for en biskop var blind underkastelse og lydighet mot Brigham og autoritetene, og en fast og uforsonlig regjering av sine undersåtter.” (The Rocky Mountain Saints av T.B.H. Stenhouse, 1873, sidene 301-302).
Fra den senere president Wilford Woodruff’s dagbok ser man at president Young godkjente kastrering som straff over ulydige undersåtter:
”Jeg gikk så til presidentkontoret og tilbragte kvelden. Biskop Blackburn var tilstede. En sak ble nevnt angående noen personer som hadde forlatt Provo og som hadde apostasert [forlatt kirken]. Noen syntes at Biskop Blackburn og President Snow hadde skylden for dette. Broder Joseph Young presenterte problemet for President Young. Men da omstendighetene ble gjort kjent for President Brigham Young, støttet han brødrene som presiderte i Provo. ...Temaet om evenukker ble bragt på bane.... Brigham sa at dagen vil komme når tusener vil bli gjort til evenukker for at de skal bli frelst i Guds kongedømme. (Wilford Woodruff’s dagbok, 2. juni 1857, Vol. 5, sidene 54-55).
Erklæring om blodsoning:
"Tidligere tiders sterke følelser og retoriske uttrykk kan ha gitt feilaktig inntrykk av Kirkens lære om forsoning".
(Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
10. July 2010 Generelle nyheter)

.jpg)
